 |
|
|
||
|
Og baktal ikke hverandre. Ville vel noen av dere like å spise kjøttet av deres døde bror? Dere ville avsky det! Så frykt Allah. Allah er Tilgivende, Nåderik." - Koranen 49:12 Sladder, tomprat og baksnakk er langt ifra et nytt fenomen; så lenge det har eksistert mennesker, har dette okkupert en stor prosentdel av kommunikasjonen.
I vår tidsepoke er denne lett-tilbøyelige siden av våre kommunikasjonsvaner, blitt utnyttet til det ekstreme. Med sladrepressen er moralsk grensesprenging blitt en luksuriøs affære. Skruppelløst og uten noen form for skam og second thoughts, kringkastes mistanker og løgn om mennesker på høy skala. Det vil si at spionasje, konspirasjon og uansvarlighet godtas og oppmuntres. Det har blitt en akseptert form for underholdning som trekker en overraskende stor del av befolkningen, og som presser ut det meste av fornuft i media og i den offentlige debatten.
Folk lærer og oppdras til å skule, mistenke og latterliggjøre sine medmennesker; grave etter feil, finne opp om ikke annet, og spre dem videre. Arroganse og uansvarlighet etser seg inn i folks ubevisste vaner.
Hvorfor er det slik at denne type underholdning godtas og aksepteres i et ”sivilisert” samfunn? Hva sier baksnakk og sladring om personene som gjør det? Man kan lure på om sinne, frustrasjon, kjedsomhet og dårlig selvbilde er noen av de bakenforliggende årsaker til at folk går til det skrittet å nedverdige andre, more seg på deres bekostning, for slik å heve seg over noen. Og dårlige vaner går i arv. Om mamma og pappa konstant kommenterer personer de omgås, gjør sannelig barna det også.
"Når de hører tomt prat, vender de seg bort fra det, og sier: "Vi har våre gjerninger, og dere har deres gjerninger. Fred være med dere! Vi setter ikke pris på uvitenhet."" - Koranen 28:55
Allah (swt) har gjort det forbudt å baksnakke, lytte til baksnakking, og det samme med tomprat. Alhamdulillah (Priset være Allah). Baksnakking er en stygg egenskap som virker ødeleggende for fellesskapet og generelt for mellommenneskelige forhold. Om man er i selskap med noen som baksnakker skal man forsøke å stanse dem eller gå sin vei: I det minste fordømme deres handling i ens hjerte.
Å baksnakke er å gjøre to synder; en mot Allah ved å gjøre noe haram, den andre for å skade et menneske som er Allahs skapelse. Om man tar seg selv i å baksnakke, skal man vise anger og be Allah om tilgivelse. Dersom ens utsagn har nådd personen det gjaldt, er man pliktig å møte han/henne ansikt til ansikt, tilstå og be om tilgivelse. Hvis utsagnene ikke har nådd frem, skal man fortelle positive ting om personen det gjaldt for å fjerne det dårlige inntrykket sladderen kan ha plantet.
Det er tilfeller der det ikke lenger er snakk om baksnakking dersom man sier noe negativt om andre: Men man skal være skråsikker på at er fakta og ikke spekulasjoner: 1: Når man vil rette opp i en urett som er begått ved å søke hjelp hos noen som kan ordne opp. 2: Når man trenger å advare mot farlige personer for å unngå at andre faller i deres feller. 3:Når man ønsker å bekjempe dårlige tradisjoner og vaner: Da kan man nevne de personene som stolt representerer disse; som for eksempel nazister. 4: Når man søker svar og veiledning hos lærde. 5: Bruk av kallenavn om disse er ønskelig av personen selv, og dersom man ikke har noen dårlig intensjon bak bruken av dem.
Profet Mohammed (fvmh) snakket lite. Vi bør følge sunnah og generelt snakke mindre. Når vi vil fortelle noe bør vi tenke oss frem til hensikten. Hva vil vi oppnå? Vil det ha en positiv virkning for noe? Finnes det en bedre måte å fortelle dette på?
Må Allah beskytte oss mot vår egen tunge og gi oss styrke til å si ifra. Må Allah hjelpe oss å kjempe imot at sladder og løgn skal etse opp mellommenneskelig fellesskap og tillitt. Ameen.
|
|
||||||||||||||||||||||||||
 |
|
|
||
