 |
Et brev til den
kulturen som oppdro meg |
 |
Da jeg vokste opp så leste dere den stygge andungen for meg, og i mange år
trodde jeg at det var meg. Over lang tid lærte dere meg at jeg bare var en
dårlig kopi av gjennomsnittsmennesket.
Jeg klarte ikke å løpe like fort, eller løfte like mye. Jeg tjente ikke like
mye penger og jeg gråt for ofte. Jeg vokste opp i en mannsverden hvor jeg
ikke hørte til.
Og når jeg ikke kunne være han, så ønsket jeg å behage han. Jeg sminket meg
og brukte deres korte skjørt. Jeg ga mitt liv, min kropp, og min ære for å
være vakker. Jeg visste at uansett hva jeg gjorde, så var jeg bare verdig i
den grad at jeg kunne behage min mester. Livet mitt besto av å være på
forsiden av Cosmo og jeg ga dere kroppen min så dere kunne selge den.
Jeg var en slave, men dere lærte meg at jeg var fri. Jeg var et objekt, men
dere sverget på at det var suksess. Dere lærte meg at meningen med livet
mitt var å være på utstilling, å tiltrekke, og å være vakker for menn. Dere
fikk meg til å tro at kroppen min ble skapt for å reklamere for bilene deres
og dere oppdro meg til å tro at jeg var en stygg andunge. Men dere løy.
Islam sier at jeg er en svane. Jeg er annerledes, og det er sånn det skal
være. Kroppen og sjelen min ble skapt for noe mer. Gud sier i Koranen:
Dere mennesker, Vi har skapt dere som mann og kvinne og gjort dere til
folk og stammer, slik at dere må kjenne hverandre. Den mest ansette av dere
i Guds øyne er den mest gudfryktige. Gud vet, er vel underrettet.
(49:13)
Jeg er æret, men det er ikke av mitt forhold til menn. Min verdi som kvinne
er ikke målt etter mitt midjemål, eller hvor mange menn som liker meg. Mitt
menneskeverd måles etter en mer avansert vekt; en vekt av rettskaffenhet og
gudsfrykt. Til tross for hva motebladene sier, er min mening med livet mer
inspirerende enn bare å se bra ut for menn.
Gud sier at jeg skal dekke meg til, skjule min skjønnhet og si til verden at
jeg ikke er her for å behage menn med kroppen min, jeg er her for å behage
Gud. Gud løfter kvinnekroppens stolthet ved å befale at den respekteres og
dekkes, og den vises bare til de som fortjener det; til mannen jeg gifter
meg med.
Til de som ønsker «å frigjøre» meg, har jeg bare en ting å si: «Takk, men
nei takk.»
Jeg er ikke her for å være på utstilling og kroppen min er ikke til
offentlig forbruk. Jeg vil ikke reduseres til et objekt, eller et par bein
for å selge sko. Jeg er en sjel, et sinn og Guds tjener. Min verdi defineres
av skjønnheten til min sjel, mitt hjerte og min moralske karater. Jeg tilber
derfor ikke deres skjønnhetsstandarder og jeg underkaster meg ikke deres
motesans. Min underkastelse er for noe høyere.
Min tildekking viser min tro, istedenfor min skjønnhet. Mitt menneskeverd
defineres av mitt forhold til Gud, ikke mitt utseende. Jeg dekker det som
ikke er relevant og når dere ser på meg, ser dere ikke en kropp. Dere ser
meg for det jeg er, Skaperens tjener.
Som en muslimsk kvinne, er jeg frigjort fra en slags stille fangenskap. Jeg
står ikke til ansvar for Guds slaver på jorden. Jeg står til ansvar for
deres Konge.
Skrevet av Yasmin Mogahed
Oversatt av Siv Samira Kofoed
Kilde
 |
